Motivati-metoden har blitt forsket på: Stor feltstudie i regi av Handelshøyskolen BI
– Medarbeidersamtaler som oppleves lite relevante for medarbeideren, er ikke bare bortkastet tid, men kan faktisk skade den ansattes engasjement og motivasjon, sier førsteamanuensis Mads Nordmo Arnestad, Handelshøyskolen BI, Campus Bergen. I 2018 utførte han en effektstudie for å evaluere Motivati- metoden.
Resultatet viste at det finnes empirisk grunnlag for å si at Motivati-metoden virker signifikant bedre på sentrale områder enn papirbaserte metoder vi har vært vant med å bruke.
I studien ble halvparten av alle lederne i to ulike organisasjoner tilfeldig valgt til å bruke Motivati-løsningen, mens den resterende halvparten fulgte «business as usual»-metoden, altså hva enn de pleier å gjøre i sin organisasjon. Dette ble etterfulgt av en spørreundersøkelse.
Mads Nordmo Arnestad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI
Foto: Privat
Forskningsresultatene ga dessuten signifikant bedre utslag for Motivati-gruppen
– Vi fant blant annet ut at deltakerne i Motivati-gruppen opplevde å få signifikant mer anerkjennelse for det positive de gjør i jobben sin, noe vi vet er veldig viktig for både motivasjon, jobbengasjement og læring, sier BI-forskeren, og legger til:
– Vi lærer generelt sett mye mer når vi blir bevisstgjort på det vi gjør som er riktig og nyttig enn når vi får kritikk for det motsatte.
Resultatene viser også at Motivati var signifikant bedre enn vanlige papirmetoder når det kom til:
- «Jeg opplever at det vi snakket om hadde stor relevans for meg og mitt arbeid»
- «Jeg føler at de tilbakemeldingene jeg fikk i medarbeidersamtalen stemmer godt overens med det jeg faktisk har prestert».
– Det forteller oss at medarbeidersamtalen for denne gruppen var bedre tilpasset det å reflektere de faktiske forhold, sier Arnestad.
– Dette er jo veldig viktige faktorer, så det er gode nyheter, særlig med tanke på at intervensjonen Motivati gjorde var ganske beskjeden med bare 1,5 times opplæring av lederne, sier Arnestad.
I studien deltok totalt 500 ansatte fra 2 virksomheter.
- Studentsamskipnaden Sammen, med et vidt spekter av stillinger og 400 ansatte.
- Sysco AS, kompetansebedrift innen IT med 100 ansatte.
Begge virksomheter ble tilfeldig delt inn i to grupper av forskeren. I den ene gruppen fikk lederne 1,5 times opplæring i bruk av Motivati via Skype eller i fysisk møte. Medarbeiderne fikk skriftlig informasjon om metoden før de svarte på den forberedende undersøkelsen fra Motivati.
Den andre gruppen ble kontrollgruppe som brukte skjemaene de var kjent med fra tidligere år. Kontrollgruppen fikk ingen informasjon om Motivati.
Medarbeidersamtalene ble gjennomført i samme tidsrom for begge gruppene i hver virksomhet, og det pågikk ingen endringsprosesser i noen av virksomhetene som kunne påvirke resultatene.