
– Medarbeidersamtaler som oppleves lite relevante for medarbeideren, er ikke bare bortkastet tid, men kan faktisk skade den ansattes engasjement og motivasjon, sier førsteamanuensis Mads Nordmo Arnestad, Handelshøyskolen BI, Campus Bergen. I 2018 utførte han en effektstudie for å evaluere Motivati- metoden.
Resultatet viste at det finnes empirisk grunnlag for å si at Motivati-metoden virker signifikant bedre på sentrale områder enn papirbaserte metoder vi har vært vant med å bruke.

I studien ble halvparten av alle lederne i to ulike organisasjoner tilfeldig valgt til å bruke Motivati-løsningen, mens den resterende halvparten fulgte «business as usual»-metoden, altså hva enn de pleier å gjøre i sin organisasjon. Dette ble etterfulgt av en validert spørreundersøkelse sendt fra BI.
– Vi fant blant annet ut at deltakerne i Motivati-gruppen opplevde å få signifikant mer anerkjennelse for det positive de gjør i jobben sin, noe vi vet er veldig viktig for både motivasjon, jobbengasjement og læring, sier BI-forskeren, og legger til:
– Vi lærer generelt sett mye mer når vi blir bevisstgjort på det vi gjør som er riktig og nyttig enn når vi får kritikk for det motsatte.
Resultatene viser også at Motivati var signifikant bedre enn vanlige papirmetoder når det kom til:
– Det forteller oss at medarbeidersamtalen for denne gruppen var bedre tilpasset det å reflektere de faktiske forhold, sier Arnestad.
– Dette er jo veldig viktige faktorer, så det er gode nyheter, særlig med tanke på at intervensjonen Motivati gjorde var ganske beskjeden med bare 1,5 times opplæring av lederne, sier Arnestad.
Begge virksomheter ble tilfeldig delt inn i to grupper av forskeren. I den ene gruppen fikk lederne 1,5 times opplæring i bruk av Motivati via Skype eller i fysisk møte. Medarbeiderne fikk skriftlig informasjon om metoden før de svarte på den forberedende undersøkelsen fra Motivati.
Den andre gruppen ble kontrollgruppe som brukte skjemaene de var kjent med fra tidligere år. Kontrollgruppen fikk ingen informasjon om Motivati.
Medarbeidersamtalene ble gjennomført i samme tidsrom for begge gruppene i hver virksomhet, og det pågikk ingen endringsprosesser i noen av virksomhetene som kunne påvirke resultatene.
